Til kassen
Totalt: 0
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter

Vi anbefaler

Til kassen
Total: 0,-
Ekspertråd med 25 års erfaring | Lager i Oslo | Fri frakt over 1000kr / Surfebrett 400kr

Badeland ved verdens ende - Surfetur til Mentawais



«Det er krise!» Jeg venter på flybussen i Oslo. En sur dame i SAS skranken på Sola flyplass hadde fortalt Urra at brettbag måtte forhåndsbestilles. Dette i tillegg til at flyet til Køben ble forsinket til andre connecting flights, gjorde min reisepartner usikker på om dette i det hele tatt var meningen, og vurderte å dra hjem.

«Jaja.. dra til Mentawais alene da,» tenkte jeg. Og fikk litt sommerfugler i magen. Turen til verdens ende skulle ta fire reisedager. Litt språkvansker med noen kontaktpersoner, en som blant annet var mest var opptatt av å fortelle at han hadde vært ute og fisket den dagen, gjorde at vi lurte litt på hvordan denne kabalen skulle gå opp. 

Vi hadde snakket om Mentawais en stund, men tok ikke avgjørelsen før et par uker innen reisedato.

Før avreise tok jeg turen innom Surfshop.no der jeg fikk gode råd som førte til at jeg tok med meg to nye brett til Mentawais. Setupen kunne ikke vært bedre; en superlett Channel Islands OG Flyer 5'10 (29.4L)Spine-tek teknologi for kjappe og lekne dager, og en hvass Torq Epoxy Tec 5'10 Thruster (29.6L) med skarpere rails for de dagene man er avhengig av at brettet sitter godt i veggen (rounded pin i supersterk TEC teknologi fra Torq Surfboards). 

Baggen var pakket med mye plaster og pyrisept, som jo er greit å ha på en øde øy i badeland. Ingrid ender opp med å dra, og jeg møter henne i Kuala Lumpur, der vi skulle ta fly videre til Padang på Sumatra neste dag. Her skulle vi sove en natt til for så å ta ferge ut til øyene om morgenen.  Baggen hennes ble ikke med da. Den lå i København viste det seg et par dager senere. Til neste gang legges det nok inn noen dager på Bali eller lignende i forkant, hvor det er lettere for flyselskapet å sende bagasjen. Mine brett kom frem. «Den følelsen <3»

Rett før avreise til Sumatra og Padang, får vi kontakt med bosslady, Yenni Ayen på Bonsai Guesthouse. Gjennom henne kan det organiseres flybilletter, fergebilletter, transport, mistet bagasje, campinfo og båt på Mentawai. Hun ordner rett og slett alt, og har mange tråder å trekke i.

Ved ankomst i Padang blir vi hentet på flyplassen og tatt med til hostellet, tre minutter fra fergekaia. Roen senket seg, og vi kunne endelig spise en svært savnet nasi goreng. På Bonsai Guesthouse organiserer de med transport, matservering og digge senger. Og de stiller med deilig frokost til alle døgnets tider. «Miss, you want breakfast at 3 o´clock?» «Really? Yes, please!». I denne oasen møter vi Jærenboysa Per Arne Zahl, Torger Svinland og kjæresten Elisabeth Tryland. De manglet også baggene sine. Ved hjelp av Yenny skulle alle brettbaggene komme seg helt ut til øyene i løpet av noen dager.

Den raske fergen går på tirsdag, torsdag og lørdager. Den tar omkring tre timer ut til hovedøya, Siberut. Om du velger den vanlige fergen de andre dagene må du finne roen med ca 10 timers overfart. Fast ferry koster ca 230`rupies (ca 170NOK) per hode pluss brettbaggen for 250` rupies (Ca 160NOK) hvis den er under 15kg. Veier den over vil det koste litt mer.

Det var en behagelig fergetur oppe på dekk, men slik det er spesielt i denne delen av verden, blir man ofte påmint om plastproblematikken i havene. Det er så mye. I mangel av kunnskap, søppelbøtter og distribusjon, kunne man nesten hele veien se plast flyte rundt i sjøen der båten passerte. Noe der, noe der og større clusters der strøm og vind hadde samlet opp ispapir, kopper, engangsvannbeger (mye av de!), crocs, flasker etc. Det gjør en ganske frustrert å se voksne karer kaste plastkoppen sin rett over ripa. Mest har man lyst til å ta et middels stramt kveletak på dem, men da burde man ha klart å stå for en forklaring - på Indonesisk...

Jeg la meg på taket, og satt umåtelig stor pris på å ikke bli kastet vekk. Litt befriende uten regler, der det er helt ok å hoppe ut gjennom vindu eller over gjerdet når båten er nesten i kai. Ingen kjeft å få.

I Siberut ble vi plukket opp av Ibrahim. Han var vår mann disse 13 dagene. Jærenboys kjente han fra tidligere. En båtkaptein, surfer, fisker, områdets eneste Dr.Ding, og som snakker bra engelsk er priceless å ha som lokalmann og venn. Han hadde ordnet båt. En smal variant alle bruker her ute for å kunne kjøre inn i mangrovene, som jeg brukte dagevis på å skjønne at ikke skulle velte. På veien hentet vi provianter, en fantastisk «Mama» (kokken) og betalte litt «bot» til det lokale politiet.

Så i fullastet kanostil, på fjerde dagen, var vi da på vei ut til Pulau Masokut, eller Nyang Nyang som øya også kalles, som er en av flere øyer rett sør for Pulau Siberut. Dønningene lovet om lite late dager. De uten brett så for seg en frustrerende tid, med bodysurfing og bananblader på henda, inntil baggene skulle komme. Det slapp de, ettersom Ibrahim og lærling Rudy lånte bort brettene sine.

Øyene er fantastisk vakre, og så og si urørt. Følelsen av å endelig komme frem til et postkort utsnitt etter fire dagers reise føltes helt uvirkelig. Her er det ikke telefondekning, 3G eller butikker, og det nærmeste du kommer sykehus er over til naboøya i Pei Pei. Det skulle visst være en slags kiosk der du kunne kjøpe BengBeng sjokolade, hvis du hadde flaks og traff på åpningstiden.

Vi skulle bo på Bintang campen som ligger midt imellom surfespottene. Det høres veldig «øllete» ut, men det var en Bintang på hver om dagen. Det viste seg at det kun var oss som skulle bo der, så hengekøyeplassen min var sjelden opptatt. Her bodde vi for 400´ rupia per natt inkludert mat og vann.

Her fikk vi tre måltider om dagen lagd av Mama. Nyfanget fisk tilberedt med kokos marinade på bananblad, må ha vært det beste jeg har spist. Rett ved vannet, utedusj, fantastisk chill stemning, myggnetting over sengene og kokosnøtter overalt. Resultatet av det sistnevnte ender med at de faller ned fra de høye tretopper - naturlig nok. Men når de lander som en meteor rett ved siden av, minner det en på at man i jungelen må kikke litt oppover for ikke å gå en tidlig triviell avslutning i møte.   

Steder å bo

På Nyang Nyang øya er det noen camper å velge mellom. Noen av dem, i noenlunde standardisert rekkefølge er Jupy, Beng Beng med litt wifi, EBay guest House og Pitstop Hill. Skal du luxe litt ekstra kan du for eksempel velge Kandui Resort og Kandui Villas, som ligger på en annen øy ved spottene Rifles og Four Bobs.
 

Badeland

Der vi befant oss er i det kjente Playground området, med mange kvalitetsbølger innen gang -eller båtavstand.

Den nærmeste er E- Bay, rett foran campene . En ganske hollow venstre som ble solnedgangsunderholdning for de fleste av oss nordmenn når den fyra. Det var brukne brett, røkne leasher, bayls, mos og skrubbing over revet. Men også noen helt ville tubes. Goofyfooter Peri hadde nok noen bølger her som gjorde turen ut hit verdt det, men fikk også noen minner på ryggen å ta med hjem til Åse. 


Beng Beng er en 20 minutters jungeltur i motsatt retning. Superfin vestrebølge som vi surfet mye. Tidvis ganske mange folk, men mange steder å sitte. Etterhvert som vi ble gode på å time surfen til andres frokost og lunsj, kunne vi være så og si alene der ute. Med gode mengder sink i ansiktet. Solen er sterk.

Det ble ganske grunt på mot lavvann, og jeg glemte litt for ofte å hoppe av bølgen tidsnok og ble slukt på innsiden. Begynte her å virkelig få opp farta på backhand med min nye CI OG Flyer, og fullførte den beste vertikale top turn noen gang. Fikk en følelse av at brettet enkelt og raskt ble med dit blikket var og det skulle lite til for å få respons. Smilet gikk nesten rundt hodet.

Pit Stop er en høyrebølge omkring 15 minutters gange i motsatt retning. Dette er en grusomt morsom høyre, som også tåler en del vind. Kunne være en del folk uti, men etterhvert som man begynte å kjenne bølgen, kunne man sitte litt bredere å snappe de litt større settene som resten satt for dypt for. Winning! Prøv å time før sunsetcrowden kommer uti.

I velkjent høyreretning på tærne fikk jeg virkelig kjenne på hvor snerten og lett Spinetek CI OG Flyeren var. Snur raskt oppi lippen og sender deg noen ganger baklengs, i overtenning, over en Australiener på vei utover. Det gikk bra med alle involverte.

Vi tok også båt til ulike spots.

Bank Vaults er en hissig hollow høyrebølge og ligger på samme øya vi bodde på. Surfet aldri her, men bivånet fem unge Aussies som kastet seg uti vannet. Med folk å sammenligne med, fikk størrelsen på settene virkelig vist seg frem. Bølgen så ganske nådeløs ut, med rask takeoff og tjukk leppe, men også helt perfekt. Det var noen gledesskrik og syke tubes etterfulgt av skikkelig deng på de som ikke hoppet av tidsnok. Kanskje ikke en bølge per i dag for en nåværende Oslo- jente.

Nipussi ligger bortenfor Bank Vaults, og det går an å gå hit også. Spoten tar inn ganske mye svell, og da vi var der var det god størrelse med litt vind. Dog var vi kun tre uti, og da skal ikke jeg klage. Det var litt bumpy og mye kraft, så etter å ha sklidd ut i første bølgen, padlet jeg tilbake til båten og hentet Torq TEC Thrusteren. Denne satt veldig godt med litt mer tyngde, roundpin og vassere rails. Endte opp med å kun bruke dette fra nå av ettersom bølgene ble større. 

Rifles er omkring en halvtime unna med båt og ligger på sør-øst siden av Kandui, mot åpent hav. Det er en rask høyrebølge som tuber lett, og bryter over et stort område gjennom flere seksjoner. Gutta hadde snakket om denne i flere dager, og det var visst noe ugjort business her fra forrige gang.  

Da vi padlet ut var det ingen uti. Det var litt vind som gav seg etterhvert. Da kom bølgen til sin rett, og svellet tok seg opp.

Etter at pulsen hadde roet seg, fikk jeg selv noen ålreite høyre, og begynte å føle meg litt varmere i trøya. Satt stor pris på Torqen, og vil aldri dra til Indonesia uten denne. Prøvde å gå for tunell, men fikk deng istedenfor etterfulgt av en lang svømmetur da leashen røyk. Peri derimot, var over seg av begeistring etter en vill tubetur. Hvis du ikke er obs, er det en rip som kan ta deg med ganske langt ut mot den ytterste peaken. Det er flott når en skal padle utover, men ikke så fint om man er dritsliten og hadde tenkt seg tilbake til båten. Paddle hard.

Et mer mellow alternativ rett i nærheten er Four Bobs rett utenfor Kandui Resort. En snill høyrebølge med en brygge ved siden av hvor en kan slappe av med en kokosnøtt.

De 13 dagene raste av gårde. Det var veldig varmt og fuktig og vannet holder opp mot 30 grader. Selv jeg frøs ikke. De gangene vi ble overrasket med storm og enorme regnskyll, var det en lettelse. Spesielt da de kom på natten og strømmen til vifta hadde gått.

Om du tenker deg til Mentawai øyene:

Plaster og pyrisept/ jod

Ta med myggspray.

Reefboots er ikke et must slik det ofte er for eksempel på Bali, men kjekt å ha hvis du skal forte deg gjennom jungelen.

Kontakt bosslady Yenny Ayen på Bonsai Guesthouse gjennom FB eller whatsapp +62 812 66265363. Ærlig, effektiv og behjelpelig med det aller meste.

Fast Ferry fra Padang til Siberut går kl 7 om morgenen tirsdag, torsdag og lørdag.

Å leie båt for perioden for 10 dager ligger på 16mill rupiah (ca 11.000NOK) for tre pers. Men dette kan variere fra camp til camp avhengig av antall og tilgang. Dette er en mindre båt og ikke slike cruisere man bor på.

Et helt fantastisk sted og vil garantert komme tilbake!


 

Bali time og monkeybusiness.

Planen for hvor Ingrid og jeg skulle begi oss den siste uken, var litt loose. Vi valgte å dra til Bali, og satte stor pris på innedusj. Vi bodde på Ayoda ved siden av Uluwatu. Dette områdeter  er blitt har blitt lille-Kuta, og ikke like chill som før som, med mulighet for party nesten hver dag. For vår del hadde vi en søndagskveld på Single Fin. Og det holder når man tar i skikkelig. Apene har også flyttet inn i området. Personalet på Ayoda hadde advart oss på forhånd å lukke verandadøra når vi gikk ut. Men at de nesten prikker Ingrid på skulderen i døråpningen hadde vi ikke forventet. Apen hadde vært innom badet og tatt med seg sjampooflaska. Denne skrudde elegant opp og la fra seg da innholdet sikkert var en stor skuff. Da apen gikk og jeg ropte «drittape!» mens jeg hytta med neven, bråsnudde han og løp tilbake med imponerende tenner og hendene over hodet. Jeg skrek som en liten jente og slang igjen verandadøra der vi ble stående å eyeballe hverandre og slå på ruta, før den til slutt gikk arrogant av gårde. Kompisen satt i resepsjonen og spiste bananer. Gå heller ikke ned til Padang Padang med en åpnet pakke Oreo kjeks. De er så profesjonelle at du rekker ikke å bli redd engang.

Vi fikk noen sessions på en ganske folksomt Ulu`s. Bingin var opp mot perfeksjon, men var packa av folk, og dårlig tålmodighet fra min side med snaky Volcom groms. Et bra alternativ er bedre timing, eller å komme seg til Kuta og surfe Kuta Reef, eller mindre folksomme Airport Left, som var supert. Svellet ble større og større, og nærmet seg to- tre meter på 22 sekunder.  Etter en god hold-down på Uluwatu nest siste dag, tok realiteten tak i selvtilliten, og vi så på en drøy Ripcurl Cup på Padang Padang istedet. Forholdene hadde ifølge ryktene aldri vært så bra før. Å se disse surferne live, spesielt mot lavvann, var ganske rått. Benji Brand (Hawaii), Clay Marzo (USA) og Matt Wilkinson (Aus) og lokalhelt I Made Rondi stod på pallen til slutt gjennom en tradisjonell Bali seremoni nede på stranda.

Tid for å dra hjem til virkeligheten. Og Saltstein. Håper på en bølgerik høst og vinter, men kanskje ikke 3 indometer på 20 sekunder <3 

 

 

 

 

 

 

Produktet du valgte er lagt i handlekurven